Skjermtid for de minste...

Helsedirektoratet sin artikkel i NRK om at de fraråder skjermtid for de aller minste barna, vekket noen tanker hos meg. De mener at de aller minste barna (0-2 år) ikke bør ha noe skjermtid, og maks én time for barn mellom to og fire år. 

Jeg er helt enig i at det bør begrenses og at man skal være forsiktig med skjermbruken til de minste, men det fins jo også så mye læring i det.


Argumenter som kom frem i artikkelen var at, 

- Barna er vant med skjerm fra de er veldig små, ni-ti mnd.

- At skjerm erstatter annen fysisk aktivitet, både grovmotorisk og finmotorisk.

- Mobilen blir brukt til avledning i stedet for den fysiske trøsten.


Som forelderen i artikkelen var inne på, er det ikke lett å unngå skjerm for de minste. Som Bølgan (2018) skriver, når de voksne oppslukt av digitale medier som nettbrett og telefon, er det ikke rart at barna vil være med. De ønsker jo å være en del av den verden som de ser at alle rundt de er med i. På en annen side er det jo også en måte å være sosial på, enten sammen med foreldre eller søsken, men også sammen med andre barn. Det å oppleve den digitale verden sammen med noen er både sosialt og lærerikt. Men som sagt tidligere, man bør begrense tiden, slik at det ikke kommer isteden for fysisk aktivitet men i tillegg til. 

Bølgan (2018) er inne på noen meninger om at digital praksis er en motsetning til det å være fysisk aktiv, eller på en annen side at barn er naturlig aktive, de leker å er kreative med digitale verktøy, men avslutter selv når de går lei.


Foreldrenes holdninger til digitale verktøy har også mye å si. Det jeg mener med det er at, deres holdninger kan gjenspeile seg på hvordan barna bruker de forskjellige verktøyene. Er foreldrene mye på forskjellige medier, vil barna ta etter. 

Noen foreldre ser nytten i kompetansen barna får ved bruk av verktøy og media tidlig, mens andre er mer bekymret over risikoene det kan medføre. Mange voksne i dag synes barna bruker for mye tid på medier, men barn bruker også mye tid sammen med venner. Selv om det digitale er høyt prioritert i barnas aktiviteter, tar den ikke over livet til de yngste barna. og akkurat som oss voksne, må barna også få underholde seg med verktøy og medier, ikke bare for å ta til seg læring (Bølgan, 2018).


Avslutningsvis vil jeg poengtere det at vi har nettopp vært igjennom en lang to års periode i en pandemi, hvor den digitale verden har vært helt avgjørende og svært nødvendig i mange hjem. Foreldre som har sittet på hjemmekontor har vært nødt til å benytte seg av digitale verktøy til de minste for å få arbeidshverdagen til å gå rundt. Mange av de minste barna har mest sannsynlig blitt satt mye foran skjermen i perioden barnehagen var stengt. Nå er hverdagen tilbake til normalen, og da lurer jeg på, kan man se noen endringer i barnas adferd etter denne perioden? I min arbeidspraksis, har i hvertfall ikke jeg noen erfaringer med at de minste har tatt skade av denne perioden.



https://www.nrk.no/nordland/nye-rad-for-fysisk-aktivitet-fra-helsedirektoratet-anbefaler-ikke-skjermtid-for-barn.-1.15500939 


Bølgan, N. (2018), Digital praksis i barnehagen (1. utg/1. oppl. 2018), Fagbokforlaget



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Møteplan til foreldremøte - Digital dømmekraft

Bildemanipulering

Collage