Koding i barnehagen

Jeg har i denne oppgaven valgt en analog programmeringsaktivitet. I min arbeidspraksis som støttepedagog jobber jeg med barn som ofte trenger trening i språk og logisk tenkning. Jeg valgte derfor ut en passende aktivitet, som jeg presenterte for det ene barnet jeg jobber med, som er et førskolebarn, og som trenger trening i nettopp dette.

Aktiviteten heter «Atelier Abaques 2», og er et type treningsverksted som inneholder sorterings-, logikk- og telleaktiviteter. Barnet opplever her mer komplekse måter å lese og organisere informasjon på. Det inneholder 10 former og 10 farger, og lærer barna og identifisere farger og geometriske former, som f.eks. plate, firkant, trekant, sekskant osv. Det må utføres sorteringer, klassifiseringer og arrangementer etter form, farge, rekkefølge og antall deler. Barnet kan dermed lære om prinsippet med organiserte sekvenser.


Didaktisk plan over aktiviteten:

 

Hvem:

-       Et førskolebarn og meg

 

Hva:

-       En aktivitet med «Atelier Abaques 2»

 

Hvordan:

-       På et skjermet rom uten forstyrrelser.

-       Barnet får velge tre ulike aktiviteter i et utvalg på seks ark.

-       Lese av arket og tre riktig form og farge på riktig pinne.

-       Jeg veileder barnet underveis ved behov.

 

Hvorfor:

-       Barnet får øvelse i å klassifisere objekter etter form og farge.

-       Forstå og følge instruksjoner.

-       Introduserer repeterende algoritmer og fremmer telleaktiviteter.

-       Barnet får trening i algoritmisk tenkning ved å måtte følge en oppskrift.

-       Øvelse i generalisering og mønstergjenkjenning.

-       Barnet får trent konsentrasjon, og øvd seg på å fordype seg i en aktivitet.




















I denne aktiviteten fikk barnet øvelse på, som nevnt tidligere, mange ulike områder. Det ga en mestringsfølelse når det ble riktig på første forsøk, men fikk også oppleve det å feile og å måtte gjøre et nytt forsøk. En del av denne aktiviteten handlet om at barnet måtte tenke algoritmisk. Altså følge en steg- for- steg instruksjon. Det vil si å tilnærme seg en utfordring på en systematisk måte. Her var det mange løse deler i mange forskjellige farger, som gjorde barnet veldig motivert og skapte et godt engasjement.

Å bruke løse deler i en programmerings aktivitet, vil øke barnas evne til å tenke kreativt og se ulike løsninger. Personalet i barnehagen skal gi barna muligheter til å utfolde seg og gi tilgang til ulike materialer, i tillegg til at de skal være en inspirasjon for barna. derfor er det viktig å ha lekemateriell og andre inspirerende leker tilgjengelig (Dardanou, S.Mossin, D.Simensen,2021).

Denne aktiviteten kan maks to barn holde på med samtidig, og krever at en voksen er med å veileder. Dette er ikke noe barna har fri tilgang til, men som brukes i smågrupper. Bakgrunnen for det er at man må ha kontroll på bruken og at ikke delene blir borte.

Når vi snakker om programmering og koding, er dette noe som er ganske nytt i barnehagen. Men det er på vei inn i læreplanen i barneskolen, og det er enkelte barnehager som også har begynt med programmering (Bølgan, 2018).

Jeg tenker at dette er noe som er veldig positivt, da det bringer med seg mange ulike måter å tilnærme seg læring på, når det gjelder matematikk og algoritmisk tenkning, både analogt og digitalt. Barna lærer det å følge forskjellige instruksjoner, noe som også er en stor fordel når de skal over i barneskolen.




Litteratur:


Bauer Bølgan, N, Digital praksis i barnehagen, (1. utg, 2018), Fagbokforlaget


Dardanou, M, Solberg Mossin, M, Dybdal Simensen, E, Barnehagens digitale arenaer, Universitetsforlaget 2021 

















Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Møteplan til foreldremøte - Digital dømmekraft

Bildemanipulering

Collage